Vis kilden til Mobiltelefon

== Historie ==
[[Fil:GSM-antenne.JPG|thumb|Mobiltelefonene forbindes til det faste telenettet gjennom et radiotelefonnett av basestasjoner. Bildet viser en basestasjon i [[Belgia]] som er knyttet til [[GSM]]-nettet, et verdensomspennende digitalt mobiltelefoninett som ble lansert i [[1992]].]]

[[Fil:Satellite phone.jpg|thumb|En [[satellittelefon]] er en bærbar telefon som kommuniserer direkte med [[kommunikasjonssatellitt]]er i bane rundt jorda. Dermed blir det mulig å oppnå kontakt også med steder uten et landbasert telefonnett.]]

=== Teknisk utvikling ===
Mobiltelefoner sender signaler til nærliggende [[basestasjon]]er, som er tilknyttet det øvrige telefonnettet ved hjelp av [[optisk fiberkabel]] – eller i sjeldnere tilfeller via radiolink som bruker [[mikrobølge]]r.  Når mobiltelefonapparatet forlater en basestasjons dekningsområde overfører telefonsentralens datamaskin telefonen til neste basestasjon.

Mobiltelefonene brukte opprinnelig frekvensmodulering ([[FM]]), men for tiden benyttes forskjellige digitale [[modulasjon]]er. Mobiltelefoni skjer i dag ved overføring av digitale informasjonspakker, som skilles fra hverandre i nettet ved enten å sendes i kodet ([[CDMA]]) eller i tidsdelt ([[TDMA]]) kanalaksess.

Den europeiske, og etter hvert globale, standarden for mobil taletelefoni er [[GSM]], mens USA og andre deler av verden benytter [[DSC1800]], [[iDEN]], [[cdmaOne]], [[TDMA]], og enkelte andre standarder. De ulike standardene er ikke kompatible med mindre mobiltelefonapparatet er satt opp for dual-band, tri-band eller quad-band mottak. Dette gjør det for eksempel mulig å benytte europeiske apparater i Amerika, og til dels omvendt.

Den manuelle VHF mobiltelefontjenesten, [[OLT]], [[Offentlig Landmobil Telefoni]], kom til Norge i [[1966]]. Den første standarden for automatisk mobiltelefon var det felles nordiske systemet [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT]] 450 (dvs i 450&nbsp;MHz båndet) som kom i [[1981]]. Tjenesten NMT 900 kom i [[1986]]. Fra midten av 1990-årene ble det vanlig i Europa å sende over 900&nbsp;MHz, dvs høyere i [[UHF]]-båndet. Høyere frekvenser gir større overføringskapasitet, men kortere rekkevidde.

==== Markedsandeler for 2G-teknologiene ====
De globale markedsandelene for mobiltelefoniteknologier i 2008 er:<ref>GSMA: kartet ''GSM World Coverage 2008'', [https://www.wirelessintelligence.com/index.aspx Wireless Intelligence] {{Wayback|url=https://www.wirelessintelligence.com/index.aspx |date=20080915083304 }}</ref>
* GSM 81,0%  (inkl GPRS, EDGE,UMTS, HSDPA, HSUPA)
* CDMA 11,8%
* W-CDMA 5,6%  (inkl FOMA)
* iDEN 0,9%
* PDC 0,5%
* TDMA 0,2%

=== Mobiltelefoni i 1980-årene ===

Apparatenes vekt er blitt kraftig redusert ettersom batterienes omfang er blitt ekstremt redusert. På begynnelsen av 1980-årene utgjorde batteripakkene til mobiltelefonene 10–20&nbsp;kg, og de fleste mobiltelefonene var derfor stort sett brukt i kjøretøyer eller på fartøyer.

På denne tiden eksisterte det kun manuell oppsetting av telefonsamtaler. Samtalene gikk på åpent radiosamband. De fleste mobiltelefonabonnenter var offentlige tjenestemenn, drosjesjåfører, journalister og leger. For å ringe måtte mobiltelefonabonnenten kalle opp den lokale telefonsentralen som så satte opp telefonsamtalen, på en tilsvarende måte som dagens [[VHF]]-samtaler på [[kystradiostasjon]]er. Inngående samtaler ble ekspedert til den lokale sentralen som foretok oppkall ved hjelp av radioutsending av mobiltelefonabonnentens femsifrede telefonnummer som et sammenhengende tonesignal, slik at mottakerapparatet ringte.

Det første automatiske systemet, [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT 450]], ble en umiddelbar suksess. Selv de mest optimistiske prognosene ble sprengt etter kort tid. Spesielt i sentrale strøk var nettet overbelastet og det var vanskelig å få samtaler gjennom. I 1985 var trafikken på 450-nettet i Oslo-området i gjennomsnitt 22&nbsp;000 samtaler daglig. [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT 900]] var i en prosjekteringsfase og man så for seg at en tredobling av kapasiteten i nettet var nødvendig for å dekke behovet. De første delene av [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT 900]] systemet ble operative i Oslo-området 2.&nbsp;halvår 1986 og i løpet av 1987 var også Bergen, Trondheim, Stavanger og Haugesund samt hovedveiene mellom disse byene dekket av [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT 900]].

I 1991 ble det norske selskapet [[NetCom]] GSM tildelt mobil konsesjon i Norge, og NetCom og Telenor begynte året etter utbygging av GSM 900 mobilnett i Norge. Dette innledet æraen med [[digital]] mobiltelefoni.

=== Digital mobiltelefoni ===
Omkring [[1992]] ble det lansert digitale mobiltelefoner i markedet, og Europa gikk inn i andre generasjons mobiltelefoni ('''[[2G]]'''). Standarden GSM ga grunnlag for mobiltelefoner som kan både [[ringe]]s med (taletelefoni) og brukes til å sende og motta tekst-beskjeder [[SMS]] (Short Message Services). GSM tillater i tillegg internett-surfing via [[WAP]] (Wireless Application Protocol). GSM støtter dataoverføring med hastigheter fra 9 kbps og opp til 38,4 kbps, men med [[GPRS]] har man en teoretisk overføringshastighet på 170 kbps. Den videre kapasitetsutvidelsen via [[EDGE]] gir teoretisk hastighet opp til 236 kbps.

Da tredje generasjons mobiltelefoni ([[UMTS]]) ble utbygd fra omkring 2001, ble det også mulig å overføre større mengder data via mobiltelefon. UMTS, eller såkalt '''[[3G]]''', har hastigheter  opp til 384 kbps (datakapasitet), mens såkalt turbo-3G ([[HSDPA]]) har hastigheter i dag på 2&nbsp;000-4&nbsp;000 kbps, men som teoretisk vil kunne nå 14.400 kbps. Både NetCom og Telenor lanserte HSDPA i Norge høsten 2007.

I Norge bygger selskapet [[Nordisk Mobiltelefon Norge]] AS for tiden ut [[Ice]] CDMA 2&nbsp;000 mobilnett i 450&nbsp;MHz-båndet med meget god rekkevidde og båndbredde omkring 2&nbsp;000 kbps, men tilbyr inntil videre (2008) kun datatrafikk, og ikke taletelefoni.

Etter hvert har telefonapparatene blitt mer avanserte og utstyrt med [[digitalkamera]]. Telefonene kan nå brukes til å sende digitale bilder, lyd og video ([[MMS]]) og de fleste telefoner har støtte for [[Mobilspill|spill]] som gjør telefonen til en mobil underholdningsenhet. Mobiltelefonen har tradisjonelt vært et symbol på en person som følger med i tiden og som har et behov for å være tilgjengelig, men er i dag allemannseie og er mer brukt enn fasttelefonen. I 2007 var det 1 milliard fasttelefoni-abonnement og 3 milliarder mobilabonnement i verden.

Markedene for mobiltelefoni er grundig regulert i Europa, i Norge gjennom [[Nasjonal kommunikasjonsmyndighet]]. Siden nettverkene er svært kostbare å bygge ut har myndighetene stimulert konkurransen gjennom å pålegge de(n) dominerende netteier(ne) å slippe til konkurrenter i mobilnettet, enten gjennom videresalg av netteiers tjenester, gjennom egen tjenesteutvikling og eget utstyr utplassert i dette nettet ([[MVNO]]), eller gjennom adgang til å sende egen trafikk i netteiers nett (roaming). Både pris og vilkår for å sende samtalen ut av et nett (originering) og pris og vilkår for å motta samtalen til et nett (terminering) kan være regulert. [[Ekomloven]] med tilhørende forskrifter regulerer telefoni i Norge.