Douglas Crockford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 14. sep. 2023 kl. 22:47 av 12u (diskusjon | bidrag) (Endret til kjønnsnøytral formulering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Douglas Crockford
Født1955Rediger på Wikidata
Minnesota
BeskjeftigelseProgrammerer, informatiker, programvareutvikler Rediger på Wikidata
Utdannet vedSan Francisco State University (19711975)
Newport Harbor High School
NasjonalitetUSA

Douglas Crockford (født 1955 i Minnesota) er en amerikansk programvareutvikler. Han er mest kjent for arbeidet med språket JavaScript og dataformatet JSON.

Bakgrunn og arbeid[rediger | rediger kilde]

Crockford er utdannet fra San Francisco State University, og arbeidet deretter med design av interaktiv media. I 1990-årene arbeidet han blant annet hos Lucasfilm/LucasArts, Paramount Pictures og Atari Sunnyvale Research Laboratory.[1] Mens han var hos LucasArts arbeidet han blant annet med spillet Maniac Mansion, og ble da kjent i internettkretser for essayet «The Expurgation of Maniac Mansion for the Nintendo Entertainment System», der han beskrev problemene med å tilfredsstille Nintendos harde krav til innhold i spill til konsollene deres.[2] Senere var Crockford blant annet innom Yahoo!, og han har siden 2012 arbeidet for PayPal.[3]

Crockford var grunnlegger av programvareselskapet State Software, og her oppfant han dataformatet JSON i 2002. Dette formatet var designet som et lettvektsalternativ til XML, og ble med RFC 4627 i 2006 gjort til en offisiell standard.[4]

JavaScript: The Good Parts[rediger | rediger kilde]

I 2008 kom Crockford med boken JavaScript: The Good Parts, som raskt ble en klassiker i JavaScript-miljøer. I boken hevder Crockford at alle programmeringsspråk har sine gode og sine dårlige sider, og for JavaScript sin del deler han språkets forskjellige konsepter inn i de tre kategoriene «vakre», «grusomme» og «ille». I førstnevnte kategori plasserer han det at funksjoner er førsteklasses objekter, hvordan språket har dynamiske objekter med prototypebasert arv, og hvordan array- og objekt-literaler fungerer. Som «grufulle» ting i JavaScript (altså ting man ikke kan unngå når man bruker det) finner man blant annet globale variable, manglende blokk-scope og automatisk innsetting av semikolon på slutten av linjer. I kategorien «ille» (altså ting man kan unngå når man bruker språket) plasserer Crockford blant annet ==-operatoren, eval()-fuksjonen og hvordan switch-konstruksjoner lar eksekvering fortsette med mindre man eksplisitt avbryter flyten.[5]

I forlengelsen av reglene for riktig bruk av JavaScript som Crockford definerte i JavaScript: The Good Parts laget han JSLint, et statisk analyse-verktøy for å finne dårlig og feilaktig kode i JavaScript-programmer. Dette verktøyet vil for eksempel advare programmereren om at hen har brukt ==-operatoren, og heller oppfordre til bruk av ===.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Distributé, Sécurité, Communité». IBM. 22. august 1996. Arkivert fra originalen 6. februar 2007. Besøkt 18. mars 2017. 
  2. ^ Crockford, Douglas. «Now You're Really Playing with Power: The Expurgation of Maniac Mansion for the Nintendo Entertainment System. The Untold Story». crockford.com. Besøkt 18. mars 2017. 
  3. ^ «PayPal Gets Its Own Share Of The Yahoo Diaspora, Hires JavaScript Icon Douglas Crockford». techcrunch.com. 13. mai 2012. Besøkt 18. mars 2017. 
  4. ^ Crockford, Douglas (juli 2006). «The application/json Media Type for JavaScript Object Notation (JSON)». ietf.org. Besøkt 18. mars 2017. 
  5. ^ Panu P. «Key takeaways from JavaScript: The Good Parts». bytearcher.com. Besøkt 18. mars 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]