LaTeX

L^AT_EX er et typesettings system for dokument produksjon. Det skrives normalt LaTeX i dokumenter som ikke støtter hevet og senket tekst.

LaTeX ble opprinnelig utviklet av Leslie Lamport i 1984 og tilbyr idag en lang rekke med pakker for dokumentlaging som f.eks. automatiske genereringer av innholdsfortegnelser, lister med tabeller og figurer, inkludering av bilder, kryssreferenser, sideoppsett, bibliografier mm.

Uttale

LaTeX uttales som regel /ˈleɪ.tɛx/ ("lay-tek") eller /ˈlɑ.tɛx/ ("lah-tek"). Den siste bokstaven er den en stor chi da TeX delen av navnet stammer fra det greske ordet τεχνη (ferdighet, kunst, teknikk). Donald Knuth, som utviklet TeX som LaTeX bygger på, foretrekker at det uttales /tɛx/, mens Leslie Lamport sier at han er åpen for alle forslag.

Systemet

LaTeX baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar LaTeX ta seg av selve oppsettet. LaTeX ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får)) editor. Dette fører til at det ofte annerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet så er endringen gjennomført i hele dokumentet.

For å skrive LaTeX kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med LaTeX som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX.

Eksempel

Det å skrive LaTeX kode kan være litt vanskelig å sette seg inn i men etterhvert som en kommer seg inn i det faller det ganske naturlig. Et LaTeX dokument er delt opp i to deler:

• Preamble
• Dokumentet

Preamble

I preambleen setter man opp alt som skal være globalt av oppsett i dokumentet. Noen av de viktigste tingene er:

• \documentclass[12pt]{article}
• \usepackage[latin1]{inputenc}
  • Tillater norske bokstaver
• \usepackage[norsk]{babel}
  • Bruker norske navn på f.eks. kapitler
• \title{Dokumentets tittel}
• \author{Leslie Lamport, Donald Knuth, Michel Goosens}
  • Dokumentets forfatter(e)

Som dokumentklasse kan det benyttes mange forskjellige ting. De mest normale er: article, report, book, letters og slides. \documentclass står alltid på toppen av dokumentet og indikerer hva slagt type dokument det er.

\usepackage er en kommando som tillater at spesialtilpassede pakker inkluderes for bruk i dokumentet. Over er pakkene inputenc og babel inkludert. Dette er pakker for tolking av teksten i selve dokumentet. latin1 benyttes som ekstra paramter til inputenc. Dette betyr at all teksten som står i dokumentet skal tolkes som om det er benyttet tegnsettet Latin-1 som er inkluderer de norske tegnene 'æ', 'ø' og 'å'. Det finnes et stort antall pakker for alt mulig fra å tegne bilder til å skrive på A0 papir, så det meste en trenger å gjøre finnes det en pakke til.

Dokumentet

Selve dokumentet har bare 2 krav det må starte med \begin{document} og avslutte med \end{document}. Alt mellom disse to regnes som dokumentets kropp. Det er ingen regler for hva som må være mellom her, men enkelte ting er normalt å inkludere, som f.eks.:

• \chapter{Kapittel navn}
  • Oppretter et kapittel med navnet 'Kapittel navn' og autonummerer det
  • Kan ikke benyttes til article
• \section{Seksjons navn}
  • Oppretter en seksjon med navnet 'Seksjons navn' og autonummerer det
• \subsection{SubSek}, \subsubsection{SubSubsek}, ...
  • Oppretter underseksjoner og autonummerer dem
• \begin{itemize}
\item Punkt 1
\item Punkt 2
\end{itemize}
  • Unummerert punktliste (benytt enumerate istedefor itemize for en nummerert liste)

Matematikk

Matematiske formler er også lette å formatere og få til å passe inn i dokumentet, noe som har sørget for den store utbredelsen av LaTeX i tekniske og matematiske kretser. F.eks. vil m = \frac{m_0}{\sqrt{1-\frac{v^2}{c^2}}} produsere $m={\frac {m_{0}}{\sqrt {1-{\frac {v^{2}}{c^{2}}}}}}$ Brukeren kan med dette skrive meget avanserte formler uten alt for store problemer og ende opp med pene, leservennlige formler.